Hurra for to fine dager

I går hadde jeg fødselsdag. Hurra for meg! :) Siden Ole Christian var i Bosnia, var det opp til Ada Sofie og meg å feire. Vi tok altså skikkelig av!

Vi tartet dagen med å kose oss litt lengre i senga, før vi drakk te og spiste frokost. Jeg tok meg fri hele dagen fra SK Gjøvik-Lyn, men Ada Sofie skulle allikevel i barnehagen. Det hadde hun nok veldig lyst til også, for hun gikk hele veien fra Egersgate til barnehagen. Det er, i følge gulesider.no, hele 494 meter! Ganske langt for små bein. Nå skal det sies at vi brukte ganske lang tid på å gå denne strekningen, og vi stoppet for å se på alt fra katter, småstein, buskas og søppelkasser på veien bort.

Mens Ada Sofie koste seg i barnehagen var jeg hjemme og gjorde ingenting. Det vil si, jeg gjorde bare det jeg hadde lyst til helt frem til fire. Da hentet jeg Ada Sofie, som gikk hele veien hjem igjen, og så spiste vi fiskegrateng. Nam nam.

Til kvelds skeiet vi ut med å drikke kakao til maten. Ada Sofie var superfornøyd, og vi koste oss litt ekstra i sofaen før klokka ble syv. Forresten har hun fått en litt rar greie med å måtte ha med seg en bok i senga når hun skal sove. Hun er nok blitt veldig glad i bøker. Det er fint for mamman er jo også en liten bokorm.

I dag har vi vært hjemme begge to og kost oss masse. Var ute et par timer før sovetiden og plukket opp nedfallsfrukt fra hagen; noe ble kastet, annet ble tatt vare på. Men når vi var ferdige med det så ville Ada Sofie gå en tur. Vi gikk ganske langt og så på både biler, blader, katter og kråker. Hun var storfornøyd og sovnet som en stein når vi kom inn igjen.

Marit kom på middag i dag også. Vi hadde fiskeboller noe Marit faktisk hadde gledet seg til(!). Med tanke på at hun stort sett bare spiser toast så skjønner jeg vel egentlig det. Ada Sofie likte det ganske godt også, men det er fortsatt kokte gulerøtter som først blir borte på talerkenen hennes. Hun spiser mer med hendene enn med gaffel, så hele jenta var dekket i fiskeboller og hvit saus. Her måtte det bades og det var stas.

Sjokoladeboller var prisen Marit måtte betale for middag. De ble som vanlig veldig gode. Så nå har Ada Sofie lagt seg, Marit har reist og jeg venter på at Ole Christian skal komme hjem fra Bosnia. Jaja...